Drømmen om en italiensk bakgårdsrestaurant!

Buona sera. Vorrei un tavolo per tre persone. 

Dersom jeg noensinne skulle befinne meg i den usannsynlige situasjon at jeg måtte velge kun en ting jeg skulle spise resten av livet ville jeg nesten uten tvil ha valgt pizza! En pizza er aldri bare en pizza! Hver stilart har sin sjarm, og hver ingrediens sine assosiasjoner.

Familiefavoritten her er italiensk pizza. Enkel, tynn og sprø bunn med få og utvalgte ingredienser på toppen. Favoritten er tynt lag med tomatsaus, ost, spekeskinke og et lett dryss med god olje. Den stekes på minst 250 grader, til den er sprø og gyllen og lukter som en liten italiensk bakgårsrestaurant! 

Pizzadeigen vi sverger til er en av de få oppskriftene vi har brukt i flere år uten å forandre. Den er fra kokeboken Viva Italia av Maxine Clark.

2 ss tørrgjær

en klype sukker

375 gram hvetemel

2 ss olivenolje

1 ts grovt havsalt

Bland alt sammen og elt vel og lenge. La heve i et par timer før du kjevler den tynt på et stekebrett og legger på fyll.

Når man allikevel er i gang kan man like gjerne lage dobbel porsjon. Det man ikke bruker til pizza gjør seg strålende som Grissini. Grissini er små blyanttynne og helt sprøstekte brød.  De passer perfekt til tapasbordet, og holder seg godt over tid.

Del deigen i små emner. Rull til små pølser på tykkelse og lengde med en litt tykk blyant, og legg på stekebrett. Stek på 200 grader i 7-8 minutter. Legg over på stekerist og etterstek/tørk på 150 grader i ca 15 minutter. 

Il conto, per favore.